Jeg er svært enig i at det er viktig å stille spørsmål – konstruktivt kritiske spørsmål – ved alle digitale satsinger som blir foreslått. Vi må tillate feilslåtte eksperimenter, men samtidig sørge for at vi evner å snu før TTT – tingenes tradisjonelle treghet – tar overhånd.

Det jeg har sett av sammenraskede kråkereir på pedagogikksiden i høst er ganske skremmende.

Det viktigste bidrag til rasjonelle avgjørelser på dette feltet er løpende måling – og åpenhjertige diskusjoner – av faktisk bruk. Hvis du kan få noen politikere og departementsfolk med på det, er mye vunnet.

Jeg er litt skeptisk til å fokusere mye på tilgang i og for seg. Det er den faktiske bruken som teller. Den må måles jevnlig – på enkle og rimelige måter.

Denne oppgaven bør i det store og hele ikke overlates til konsulentfirmaer. Jeg tror det lønner seg både faglig og økonomisk å bygge opp litt metodekapasitet – slik at vi kan drive kunnskapsbasert praksis – innenfor sektoren.